Våre raser

Brahma
Lys Sussex
Rhode Island Red
Svart Minorca
Tverrstripet Plymouth Rock
Norsk Jærhøns
Brun Italiener

Brahma

Brahma er en tung hønserase som har ukjent opphav.

Noen hevder at rasen stammer fra elven Brahmaputra i India, mens andre mener at rasen stammer fra Kina.
Det som er sikkert er at rasen ble utstilt for første gang i USA på midten av 1800-tallet. Den ble populær for godt kjøtt, men også for eggene. Den vokser for sakte til å være økonomisk og er derfor ikke noen spesiell kjøttrase i dag. Den er likevel populær og skårer på sin skjønnhet og sitt trivelige vesen. Hønen er rugevillig, men fordi hun er stor, hender det at eggene knuser under henne. Brahma er en meget stor rase, og noen haner kan bli 75 cm høye. Det er et mektig syn når en brahmaflokk går fritt på gården. Hanens galing har en dumpere klang, som er en fordel hvis man har nære naboer.
Brahma er rolig og sosial. Den er godlynt, men kan virke litt treg og langsom. De er trivelige og blir sjelden aggressive.
Eggene er gulbrune til lysebrune og veier 55 gram (35 gram for dverg). Hanen veier 3,5-5 kg og hønen veier 5 kg.

Lys Sussex

Sussex er en tung hønserase som stammer fra grevskapet Sussex i England.

Sussex har også fått navnet fra grevskapet. Den er framavlet som kjøtt- og verperase, og i dag er det en kombinasjonsrase som ofte blir brukt som utstillingsrase. Den ligner litt på Dorking, og det eneste som skiller dem er fargen. Rasen har kjøtt med hvitt og finfibret kjøtt. Hønene begynner å verpe når de er rundt 5–6 måneder gamle. De er svært gode eggleggere, også om vinteren. Hønene er også rugevillige og flinke til å ta av seg kyllingne sine. Kyllingene vokser fort og blir raskt befjæret. Rasen er hardfør og har rolig temperament. Eggene er gulbrune til gulaktige, og veier 55 gram. Hanen veier 3–4 kg, og hønen veier 2,5 – 3 kg.

Til toppen

Rhode Island Red

Rhode island red (forkortet R.I.R) er en tung hønserase som ble avlet fram på Rhode Island i USA.

Navnet kommer fra den nordamerikanske staten Rhode Island og rasens dype rødfarge. De er gode produksjonsdyr og utmerkede husdyrhøns. Dyrene er kraftige og gir mye velsmakende kjøtt. Rasen er også kjent for sine brune, store egg, som ofte er godt frødd. Hønen ruger sjelden, men kyllingene vokser raskt og befjæres sent. De er fullvoksne og klare til å verpe når de er 6 måneder gamle. Rasen er rolig, hardfør og ikke gode til å fly og krever heller ikke så stor plass. Den har beskjedent temperament. Eggene veier minst 55 gram og er brune. Hanen veier 3–3,5 kilo og hønen 2,2–2,7 kilo.

Til toppen

Svart Minorca

Rasen svart minorka stammer opprinnelig fra øya Menorca i Middelhavet.

Dyrematerialet i rasen kom opprinnelig fra øya Menorca i Middelhavet, der rasen har sitt navn fra. Utvikling og foredling av rasen ble imidlertid gjort i England i 1830-årene. Senere kom rasen til Amerika der avlsarbeidet ble videreført. Det er usikkert når rasen kom til Norge, men trolig var det i begynnelsen av 1900. I de siste årene har rasen blitt en populær hobbyrase. Rasen kom til Genbanken for fjørfe i 1998. Svart minorka hører til de lette hønserasene. Rasen har stor kam og store hvite øreskiver på begge kjønn. Fjørdrakten er glinsende grønlig svart over hele kroppen og har en oppreist kroppsstilling. Legger relativt store egg, og skallfargen er rent hvit.

Til toppen

Tverrstripet Plymouth Rock

Plymouth rock er en tung hønserase som stammer fra USA,
og den har fått en klippe oppkalt etter seg rett utenfor byen Plymouth.

Plymouth Rock ble stilt ut så tidlig som i 1869, første gang i Massachusetts. De er gode eggleggere, og kyllingene er hurtigvoksende og utmerket som slaktedyr. Den hvite varianten har hatt stor betydning ved framavling av Broiler. Den har svært liten rugelyst. Kyllingene vokser raskt, men befjæres ofte sent. Det er mulig å foreta kjønnsbestemmelser allerede når kyllingene er daggamle, ved å se på prikken på hodet: Hanekyllinens prikk er uregelmessig, og hønens er mindre og regelmessig. De er hardføre og har et rolig vesen. De er aktive til å lete etter mat, men har ikke flygeevne. Den er populær for mange hobby-oppdrettere. Eggene er gulaktige til mørkegule, og minstevekten for egg er 55 gram. Hanen veier 3–3,5 kg og hønen 2,5–3 kg.

Til toppen

Norsk Jærhøns

Jærhøns er den eneste gjenlevende norske landrasen av høns. Rasen stammer fra Jæren, og ble reddet fra utrydding en gang på begynnelsen av 1900-tallet. Jærhøns bevares i dag ved Genbanken for fjørfe ved Hvam Videregående Skole, og er i tillegg en populær hobbyrase.

Jærhøns tilhører de lette hønserasene. Hanen veier omtrent 2 kg og høna veier omtrent 1,75 kg. Fjærdrakten finnes i to varianter: Mørke Jærhøns (MJ) og Lyse Jærhøns (LJ). Begge variantene har lysebrune fjær rundt hals og hode, med mørk skifergrå stripet eller spraglet fjørdrakt på rygg, bryst, vinger og halefjær. Forskjellen er at MJ er stripet skifergrå og mørkegrå på dunen på bak-/undersiden av kroppen, mens LJ har lysebrun dun på dette stedet. Hanene er hovedsakelig hvite i fjørdrakten i begge varianter, med noe brunt på ryggen hos haner av MJ.

Skallfargen på eggene er hvit hos LJ, og kremfarget hos MJ. Eggene veier omtrent 55 gram (lavere eggvekt for unge høns; høyere for eldre høns) - altså relativt store egg i forhold til kroppsvekten. Jærhøns har kjønnsvisende kyllinger som dagsgamle og de begynner å verpe ved ca 5 måneders alder, og verper rundt 160 egg i året.

Til toppen

Brun Italiener

Rasen stammer opprinnelig fra Italia, men er senere utviklet og spesialisert som verperase i Amerika.

Rasen har aldri hatt noen stor utbredelse.
Etter noen år i hobbymiljøet, med sterkt redusert antall individer, ble den tatt inn i Genbanken i 1998.

Brun italiener er en typisk lett hønserase med stor kam og hakelapp, hvite øreskiver tynn fjørdrakt, livlig temperament og legger hvitskalla egg. Rasen har viltfarge, og det er stor fargeforskjell på haner og høner. Det er vanskelig å beskrive fargen på voksne dyr da fargen skifter mellom rødt, svart, grønt, gulaktig og brunt på de ulike kroppsdelene. Hanene har sterkere og klarere farge enn hønene. På grunn av den brune fargen har rasen vært benyttet i kryssing for framstilling av kjønnsvisende raser.

Til toppen