Fødselen, fredag 7. mai 2010.

Termindatoen ble tidlig satt til fredag 23. april 2010.

Høst ble til vinter, vinter ble til vår, påsken kom og gikk og vi ventet på vår lille prinsesse.

Som de fleste andre førstegangsfødende så regnet vi også med å måtte gå noen dager over termin.

Vi var litt sent ute med å melde oss på foreldreforberedende kurs her i Trøsgtad så det
passet egentlig fint at hun var litt sent ute da siste kurskveld var 6 dager etter terminen.

Dagen etter siste kursveld, fredag 1. mai, så begynte noe å skje. På kvelden kom de første forsiktige riene,
så vi gjorde alt klart her hjemme for å være klar til å reise på sykehuset neste dag.

Men lørdagen kom og riene forsvant som dugg for solen.

Påfølgende torsdag 6. mai kl. 09.00, 13 dager etter termin, dro vi til Ahus for en standard overtidskontroll.

Der lå Kjersti en time for å registrere Karolines hjertelyd.

Alt var OK med mor og barn.

Før vi reiste hjem ble det foretatt en innvendig sjekk som vi har hørte senere kanskje kan ha vært med på det videre forløpet.

Vi fikk time påfølgende dag, fredag 7. mai kl. 10.30 for å begynne en lengre prosess med å sette i gang fødselen.

Vi var hjemme fra overtidskontrollen rundt 11.00 og begynte egentlig å grue oss litt til prosessen neste dag,
da vi fikk vite at en slik fødsel ofte var lengre og tøffere enn når kroppen fikser dette på eget vis.

Rundt 13.30 reiser vi til søppelfyllinga i Askim for tømme en bilhenger med jernskrot
og de første betongmassene fra gulvet som ble pigget dagen før i grisehuset i låven.

På vei hjem kjører vi om Mysen for å fylle gass på Mercedesen.

Noen kilometer før Skjønhaug, kl. 14.45, kom det forsiktig fra Kjersti, nå tror jeg vannet går.

Og det gjorde det. Jeg var mest bekymret for bilsetet, så jeg stopper
ved første anledning og lirker teppet til Carmen under rumpa til Kjersti.

Vel hjemme ringer vi til føden og får beskjed om å komme kl. 18.00 for en ny kontroll. Noe som forøvrig er standard når vannet går.

Vi setter oss i bilen for andre gang denne dagen på vei til Ahus og leverer Carmen til Kåre og Ragnhild på veien.

Etter å ha ligget en times tid akkurat slik bildet over viser så får vi beskjed om at hjertefrekvensen til Karoline er litt høy.

Vi får beskjed om å rusle rundt en times tid på sykehuset for en ny sjekk kl. 20.00.

Da er hjertefrekvensen helt fin og litt før 21.00 setter vi kursen atter tilbake til Båstad.

I og med at vannet nå var gått så slapp vi den første fasen med kateter og saltvannsballong.

Før vi legger oss denne torsdagskvelden forbereder vi oss på å begynne med modningskur med piller.

Den først pillen skulle etter planen settes inn fredag formiddag kl. 10.30.

Vi legger oss rundt 23.30, litt mer spent i kroppen enn vanlig.

Kjersti sovner men våkner en time senere med kraftige rier.
Hun ligger og kjenner på disse i en times tid før mannen i huset må vekkes.

Smertene er for store til at hun klarer å ligge i senga og med jevnlige rier med ca. 3 minutters mellomrom så ringer vi Ahus.

På telefonen treffer vi en sunnmørsdame som nok ikke har sin beste dag på jobben.
Samtalen blir avsluttet med at dette mest sannsynlig bare var maserier.

Oppe i senga igjen så fortsetter riene like jevnt og blir stadig sterkere.

Vi ringer igjen 02.15, treffer på den samme damen, som nå har fått en annen oppfatning av vår situasjon.
Vi får beskjed om å komme med en gang.

Vi bruker ikke så alt for mange minutter før vi sitter i bilen på vei til Ahus for 3. gang denne dagen.

Turen til Ahus går fort men kontrollert og på turen så er det bilens klokke som har hovedfokus mellom hver rie.

Smertene er nå så store at å gå fra hovedinngangen til sengebygg 5 er uaktuelt så vi kjører til og parkerer ved akuttmottaket.

Med Kjersti i rullestol tar vi heisen opp til 5. etasje og rett inn på fødestua ca. kl. 03.00.

Det første jordmor sier er, så heldige dere er som slipper pillekuren, som skulle startet noen timer senere.

Kjersti blir påmontert sensorer for å registrere riene og fordi vi var 14 dager over terminen så blir det ført
opp en sensor som ble plassert på Karolines hode for blant annet å registrere pulsen hennes.

Åpningen blir sjekket kl. 04.00 og er da mellom 3 og 4 cm.

Fra vi ankommer og helt frem til pressriene så står Kjersti på gulvet hengende over
senga eller står på kne i senga med et sett av puter under overkroppen.

Av en eller annen grunn så blir det ikke nevnt noe annen form for smertelindring enn lystgass.

En smetelindring som fungerte OK og som pappa fikk ansvaret for å administrere.

Riene blir både tettere og lengre og kl. 08.00 er åpningen 8 cm.

I time senere er åpningen 9 cm. og klokken 11.00 er den endelig 10 cm.

Da var det "bare" pressriene som skilte Karoline fra å se dagens lys for første gang.

Etter halvannen time med pressrier blir en annen jordmor konferert og finner da ut at hodet ligger litt skjevt.

Kjersti blir lagt over på siden i håp om at Karoline skulle vri seg såpass mye at hun fikk "fri" vei ut.

Da var Kjersti dødssliten, og når selv et drypp som skulle gjøre riene kraftigere ikke gjorde
susen, så ble det ble bestemt at hun måtte tas med sugekopp.

Og nå gikk det fort.

Fra før av var det 2 jordmødre, 1 jordmorstudent og 2 barnepleiere i rommet. Nå kom det 2 leger til + 1 barnelege i tillegg.

Men vi opplevde ikke situasjonen som dramatisk av den grunn.

Sugekoppen ble festet og på neste rie skulle Kjersti presse alt hun kunne
samtidig som det ble dratt ganske så kraftig av de 2 legene.

2-3 rier etter at sugekoppen var festet så var Karoline endelig ute.

Navlestrengen ble kuttet uten at vi merket det.

Hun ble lagt på mammas bryst i noen få sekunder og var svært så blå, men skrek allerede da.

Deretter ble hun sjekket av barnelegen som fant at alt var OK og hun kunne igjen plasseres på mamma bryst.

Der lå hun i en times tid mens det ble sydd et par sting på den kjempeflinke mammaen.


Det aller første bildet av gullet. 4190 gram og 51 cm.
Her er hun 19 minutter gammel og pappaen er kommet såpass til hektene av bilder kan tas.

4 timer etter fødselen er vi ute av fødestua og tar heisen ned til barselhotellet. Kjersti går for egen maskin.

Der blir vi i ett døgn før vi lørdag 8. mai kl. 19.00 setter kursen hjemover med verdens mest dyrebare last i baksetet.

Alle mulig ros til alle ansatte på Ahus som tok godt vare på oss i disse 2 dagene.

Til toppen