Moskva 2006

26. oktober 2006 reiser 60 kolleger fra Bjørkelangen videregående skole på personalseminar til Moskva.

Turens målsetting:
"Personalseminaret skal bidra til å vedlikeholde og å styrke sosiale
relasjoner i personalet gjennom felles faglige og kulturelle opplevelser."

  Det ble en særdeles spennende, minnerik og lærerik tur.

Torsdag 26. oktober kl. 07.00 gikk bussen fra Bjørkelangen,
og fullastet med ymse grunnfag, mellomfag og hovedfag gikk turen til Gardermoen.

Med 3 avmeldinger i siste øyeblikk ble vi totalt 60 som tok fatt på vårt korte og intense i opphold i Russlands hovedstad.


Her er Arve i sitt ess, omgitt av Ragnhild, Sylvia og Anne.

Etter mellomlanding og en matbit på Arlanda lander vi i rute på Sheremetovo flyplass litt over halv seks på kvelden.

Så setter vi oss på bussen med retning hotell Izmailovo.


Arve og Sylvia i stadig godt humør.

Alle fikk rom og etter innsjekkingen var det klart for en velkomstmiddag på hotellet
sammen med representanter fra den norskrussiske videregående skolen i Moskva.


Nils viser gull i hotellets resepsjon under innsjekkingen.


Hotellet var gedigent. Det ble bygget i 1979 og huset mange av deltakerne under sommer-OL i 1980.

4 bygninger, Alfa, Beta, Vega og Gamma/Delta, alle med 30 etasjer inneholder til sammen hele 7.500 rom.

Og selv om ikke alle fikk rom som var like nyoppussede så var både servicen og maten upåklagelig.

Spesielt interesserte kan finne ut mer om hotellet ved å klikke her.


En rørt Olga Sakharova fra NRVS får skryt av Johnny under velkomstmiddagen med norsktalende Sergey Shpilkin i midten.

Og maten var overraskende bra med tanke på alle de røverhistoriene Per hadde fortalt før avreise.

Og med tradisjonell russisk drikke ble det god stemning utover kvelden.


Og her har jammen Anne-Gro fått noe å leske strupen med.


Wenche-Lise og Atle med den tradisjonelle russiske drikken. Er det rart de er blanke i øynene?

Etter foredrag på skolen ble vi servert lunch.

Noen sendte skeptiske blikk i suppetallerkenen før de fylte skjeen og førte den til munnen.

Men rødbetsuppa var kjempegod den.


Klikk her for skolen hjemmeside.


Her er det Arnhild og Anders som ikke rynker på nesa over litt annerledes lunch.


Inspirert av den deilige lunchen finner kunstneren Richard et motiv han skisserer for senere bruk.

Legg merke til den elegante knekken i knærne.....



Trafikken i Moskva er et komplett kaos og den eneste fornuftige måten å
komme seg fra a til b på er å benytte seg av den svært så effektive Metroen.

Dette var kartet vi fikk utdelt og med bare kyrilliske bokstaver var
det veldig greit å ha med seg erfarne Moskvaturister i kollegiet.

Metroen i Moskva består av et 12 linjer og 172 stasjoner. Den første linjen ble åpnet i 1935, og ved utbruddet av den annen verdenskrig besto den av tre linjer. Den har siden blitt utvidet flere ganger, og i 2003 fikk nettverket sin nåværende utstrekning. Den består først og fremst av gjennomgående linjer, i tillegg til linje 5, en ringbane som binder de fleste banene sammen slik at man sjelden har behov for mer enn to overganger. Moskva-metroen er kanskje verdens best utbygde metro,
og er den metroen i verden som flytter desidert mest folk i løpet av året.

Under den annen verdenskrig ble undergrunnen brukt som bomberom, og senere utvidelser og opprustninger har også lagt vekt på dette perspektivet. Metroen er derfor også regnet som en del av landets forsvarsverk, og det var derfor tidligere restriksjoner i forhold til å fotografere på stasjonene. Stasjonene, særlig fra før slutten av 1950-tallet, er ellers kjent for sin utsmykning, delvis med revolusjonære motiver, delvis med mer nasjonale motiver. Disse har overlevd Sovjetunionens fallfall, og står også som et minnemerke over Sovjetunionens idealer.

Det er ikke faste rutetider for metroen i Moskva. I stedet går togene med faste intervaller på mellom 90 sekunder og 10 minutter, avhengig av strekning og tid på døgnet. Alle linjene har sin egen farge. På den gjennomgående linjene kan man høre hvor man er på vei, da en mannsstemme annonserer stasjonene mot sentrum, og en kvinnestemme stasjonene fra sentrum. På linje 5 er det mannsstemme på tog som går med klokken, men det er kvinnestemme på tog som går mot.

Det brukes i dag magnetbilletter, men disse vil utfases i løpet av 2007 og erstattes av kontaktløse kort. Disse kan kjøpes for et bestemt antall reiser og for et ubegrenset antall reiser for en bestemt periode. Pensjonister og handikappede kjører gratis med metroen, mens skoleelever og studenter har gode rabattordninger.

Selv om det ikke er bekreftet av russiske myndigheter, mener blant andre Pentagon at det finnes et hemmelig metronettverk som går lenger under bakken, og som er beregnet på å kunne betjene de viktigste statsfunksjonene i en krigssituasjon. Blant annet antas den å binde sammen Kreml og FSBs hovedkvarter med flyplasser og andre strategisk viktige steder, samt en hemmelig by under jorda. Nettverket er antatt å ha blitt opprettet i kjølvannet av den annen verdenskrig. Det er imidlertid ikke ført bevis for at noe slikt nettverk eksisterer.


Det må nevnes at Metroen går i 2 etasjer og en kveld gikk vi oss fullstendig bort og fant ikke veien ut igjen.

Da ble vi reddet av dette sjarmtrollet.

Hun guidet gruppen gjennom flere tog, flere stasjoner og mange rulletrapper. Og omsider var vi på rett på tog på vei til hotellet.

Vi oppfattet russerne som svært imøtekommende og hjelpsomme
og hele turen forløp uten nevneverdige uheldige episoder av noe slag.

Etter lunchen på den norskrussiske videregående skolen, deler gruppen seg i 2.

Den ene gruppen blir værende på skolen og møter representanter fra bydelen og det lokale "methodical center",
mens den andre gruppen tar turen til yrkesskolen Vocational School N 1.


Noen synes programmet var spennende mens andre ikke var like entusiastisk.
Her er det Norman som studerer øyelokkene på innsiden...


Omsider er fredagens planlagte program over og vi er mer enn klar for en tur på byen. Noe disse damene gir synlig uttrykk for.


Den erfarne Moskvaturisten Per Moen tar en stor gruppe med seg til gamle Arbat for noe å spise samt noe å leske strupen med.


Og linselusa Arve skåler mer enn gjerne med Sissel.


Og den lokale styrkedrikken fikk noen og enhver til å miste gangsynet......


Wenche ville også gjerne bli foreviget med Moskvas hellige ku.


Og etter litt mat viser Aasmund at de gamle fortsatt er eldst.


Og her er det Per som åpenbart imponerer Sigrun og Vibeke.


13 flotte eks-kolleger: ekteparet Sverre og Anne-Gro, Vibeke,
Rubi, Wenche, Sigrun, Turid, Øyvind, Terje, Norman, Aasmund, Per og .....


Og det finnes ikke grenser for hva lærere kan finne på for å få t-baneturen til å gå fortere.
Her er det gravide Katrine, Reidun, Marion og Kristin som sørger for at Olav holder seg oppreist.


Robert på utsiden av hotellet, klar for en ny, lang dag.


Etter en kort natts søvn er det etter frokost på lørdag shopping på Izmailovo market rett ved hotellet vårt.

Og etter å ha sovet seg gjennom programmet dagen før, er det en opplagt Norman
som her handler til kona hos tilfeldigvis den søteste selgeren på hele markedet.....


Og Håkon lar ikke muligheten gå fra seg til å bli foreviget på et stykke papir.


Og som så mange andre blir også han lurt til å kjøpe en "ekte" Kinaprodusert bjørnefi..e.


Tipper Ole Kristian har brukt denne mye etter at han kom hjem.


Og her er det Nils som stolt viser frem den nye lua si. Håper dere alle fikk en solid kvantumsrabatt.


Og her er det Reidun, skolens store Photoshop-guru, som svir av noen rubler. 


Og Trine tror jeg måtte kjøpe ekstra koffert for å få med seg alle gavene hjem igjen.


Og når alle var blakke og fornøyde etter shoppingen gikk turen videre til den Røde Plass.

Og her er det Ingrid som blir foreviget foran den imponerende Vasilijkatedralen.

Kirken ble bygget av Ivan den grunsomme som et minnesmerke over erobringen av Kazan, tatarenes hovedstat, i 1552.
Tatarene var etterkommere etter mongolene som erobret Russland i 1240, og holdt landet okkupert i 250 år.

Det er forøvrig en legende som sier at da Ivan den Grusomme så den ferdige katadralen stakk han ut øynene på begge arkitektene (Barma og Postnik Jakovlev), slik at de aldri mer skulle kunne lage et slikt fantastisk byggverk.


Museum på den røde plass.


Transportkoordinator og assisterende rektor Roar forteller damene om da
tyskeren Mathias Rust 28. mai 1987 takset inn på den røde plass med sitt småfly.


En imponerende bygning på den røde plass som skuffende nok viste seg å være et gigantisk kjøpesenter.


Etter guiding i den fantastisk flott metroen, i og omkring den rød plass inkludert det imponerende
rustkammeret gikk turen til alternativt sirkus eller opera. Like imponerende begge deler.


Og lørdagskvelden ble avsluttet med en meget sen men hyggelig avskjedsmiddag på den flytende restauranten Viking.
Og Wenche og Anne ble kveldens desiderte høydepunkt med sin tale på "flytende" russisk.....


Og til slutt den Per Moen som alltid har en historie på lur.

Etter frokost på søndag kunne man velge mellom Tretjiakov gallery eller Pushkin Art museum.
Og førstnevnte var i hvert fall absolutt verdt et besøk, sikkert det andre også uten at jeg kan bekrefte det.

Og etter lunch var det igjen å sette kursen tilbake til hjemlandet.

Alt i alt en fantastisk flott tur med usedvanlig hyggelige kolleger.

Til toppen